Historien om Vespa og Kei-Car

Knut Barlaup har samlet på motorisert kjøretøy siden han som 15 åring kjøpte sin første moped. Med årene er det spesielt klassiske kjøretøyer med unike historier som har fanget hans interesse. I denne saken forteller han historien om Vespa og Kei-Car.

Barlaups låve bugner over av alt fra mopeder, motorsykler og biler. Selv om samlingen også består av en Ferrari og en Rolls Royce er det spesielt de mislykkede bilene han er opptatt av, og de heller ukjente modellene fra østblokklandene. Han er ikke interessert i det alle andre har, og som andre anser som pent. Det er de sjeldne og litt spesielle skattene som fenger. 

Ikoniske Vespa

Barlaups samling består også av en klassisk og vakker Vespa, fordi historien er så unik.

Faktisk så unik at det er laget egen film om Enrico Piaggio, som ligger på NetFlix. 

Piaggio var egentlig en fabrikk som laget flydeler til flere forskjellige flytyper og jagerfly under andre verdenskrig, men etter krigen var slutt fikk de forbud mot å produsere noe som hadde med krigen å gjøre. Dessuten var fabrikken bombet sønder og sammen. Piaggio samlet sine smarte hoder og kom opp med ideen om å produsere scooter ved hjelp av flydeler de hadde liggende.

– De brukte startmotorene til jagerflyene som motor, og halehjulet som forhjul for å produsere Vespa, og navnet fikk den fordi scooteren både så og hørtes ut som en veps, som heter vespa på italiensk, forteller Barlaup.  

Salget av Vespa gikk så bra fordi Piaggio var de første som begynte med avbetaling. Dette ble gjort fordi landet slet økonomisk etter krigen, slik at folk skulle ha råd til å anskaffe seg en Vespa. Et annet strategisk grep var at de brukte den som produktplassering i film, slik at Vespa ble selve symbolet på Italia. Dette symbolet har de klart å bevare, og scooteren har blitt ikonisk. 

Kei-Car

Kei-Car tilhører en egen klasse, og har sin opprinnelse fra Japan. Lovverket i landet tilsa at man ikke kunne kjøpe bil hvis man ikke hadde skjøte på parkeringsplass. Det var ikke så mange som hadde råd til dette, og løsningen ble å finne et smutthull for å omgå loven. Ifølge loven gjaldt spesifikke mål og motorstørrelse for å kunne karakterisere et kjøretøy som bil. Kei-Car hadde mopedstørrelse på motoren, og den var mindre enn målene til en bil.

Derfor ble ikke Kei-Car omfattet av regelen om å eie skjøte. Klassen eksisterer fortsatt, men nå i større utgaver. Motorene har også vokst etter hvert som reglene i Japan har endret seg. I dag finnes det til og med en egen bo-bil utgave.

– Jeg har bare funnet en Kei-Car i Japan av den opprinnelige utgaven, og det var på museum. Derimot ble det i sin tid bestilt tre av den opprinnelige Kei-Car av et svensk kranfirma, fordi kranførerne skulle bruke dem til ærender i løpet av arbeidsdagen. Bilen var liten nok til å stå plassert oppå førerhuset. En av disse bilene fikk jeg tak i på Finn, en av dem står i deler blant annet hos meg og den tredje er ennå i Sverige, forteller Barlaup.

Han legger til en fun-fact om at man i Japan nesten ikke finner biler som er eldre enn syv år, fordi det blir dyrere og dyrere å eie biler jo eldre de blir, og at de etter syv år er så dyre at de fleste ikke har råd til å beholde bilen. På denne måten opprettholder landet en moderne bilpark, og får sirkulasjon i bilsalget. Dette er også grunnen til at den opprinnelige Kei-Car er vanskelig å finne i landet.